Det Norske Akademis Ordbok

hjemle

hjemle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhjemlet, hjemlet, hjemling
preteritum
hjemlet
perfektum partisipp
hjemlet
verbalsubstantiv
hjemling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hjemmel
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, om selger
 ved skjøte (eller annet dokument) skaffe (kjøperen) bevis for eiendomsretten til (det som overdras)
; gi hjemmelsbrev på
 | jf. tilhjemle, tilskjøte
1.1 
bekrefte (en skjønnsforretning)
 | jf. avhjemle
1.2 
overført
 sikre (for en)
; skjenke som gave
SITAT
  • [han] hjemled ham Hringsted, Solfjeld, Snefjeld og Sigarsvolde
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 145 1899)
2 
jus, særlig om lov, vedtekt, overenskomst
 gi (være) hjemmel for
; sikre, fastslå lovligheten, den rettslige gyldighet av
EKSEMPEL
  • hjemle (noen) adgang til noe
SITAT
  • en representant gjør den tanke gjeldende at vi bør ha en innvandringslov her i landet som hjemler oss adgang til å nekte å motta fremmede sinnssyke personer
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
2.1 
litterært, mest i perfektum partisipp
 
hjemlet
 som det kan gis hjemmel for
; som kan støttes, underbygges eller begrunnes ved henvisning til kilde(r), bevissted(er) e.l.
 | jf. avhjemle
EKSEMPEL
  • en vel hjemlet oppfatning