kollektivbruk
substantiv
UTTALE[kålekti:´v-]
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i kommunistiske land
bruk som drives av flere bønder i fellesskap (som i større
eller mindre grad gir avkall på privat eiendomsrett)
SITATER
-
bort med de gamle institusjonene, som eiendomsretten, parlamentarismen og aksjeloven, og erstatt dem med nye, som statseiendom, arbeiderråd og kollektivbruk!
-
gårdene [i Estland] hadde vært kollektivbruk som nå liknet spøkelsesslott(Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)