Det Norske Akademis Ordbok

kollektivbruk

kollektivbruk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålekti:´v-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd kollektiv (adjektiv) eller kollektiv (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i kommunistiske land
 bruk som drives av flere bønder i fellesskap (som i større eller mindre grad gir avkall på privat eiendomsrett)
SITATER
  • bort med de gamle institusjonene, som eiendomsretten, parlamentarismen og aksjeloven, og erstatt dem med nye, som statseiendom, arbeiderråd og kollektivbruk!
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • gårdene [i Estland] hadde vært kollektivbruk som nå liknet spøkelsesslott
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)