Det Norske Akademis Ordbok

fatalitet

fatalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fataliteten, fataliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fataliteten
ubestemt form flertall
fataliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fatalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fatalité, til latin fatalitas 'skjebne, ulykke'; jf. fatal og -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det at hendelsenes gang er bestemt av skjebnen
SITATER
  • den samme fatalitet omspænder oprindelsen til eiendomsretten
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 195)
  • følelsen av ugjenkallelighet og fatalitet [i filmen]
     (Oddvar Foss Antonioni 96 1972)
2 
litterært
 fatal hendelse
; uhell
; viderverdighet
; kalamitet
SITATER
  • han [hadde] havt adskillige smaa fataliteter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 63 1865)
  • en resignasjonens fatalitet som ikke lar seg måle
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 161 1996)
  • jf. TV-serie-tittelen
     
    Fleksnes’ fataliteter