Det Norske Akademis Ordbok

aller

aller 
adverb
UTTALE[a´l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt allra, grunnbetydning 'av alle', sterkt genitiv flertall av allr 'all, hel, full'; se all
BETYDNING OG BRUK
settes forsterkende foran superlativ
EKSEMPLER
  • aller best, aller høyest, aller størst
  • aller mest, aller minst
SITATER
  • op igjennem kjældertrappen som allersnarest
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 50 1879)
  • hans første allersagteste forsøg
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 364)
  • vildanden er vel den aller fornemste derinde
     (Henrik Ibsen Vildanden 112 1884)
  • aller helst vilde jeg lære at gravere
     (Henrik Ibsen Vildanden 111 1884)
  • amtmanden var paa sit allersomfolkeligste
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 49 1887)
  • den ærede statsadvokat hadde – forøvrig paa den allerskjønsomste … maate – antydet barnefødsel i dølgsmaal
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 131 1917)
  • vi så oss sjøl eksakt slik vi aller helst ville se oss sjøl
     (Dag Solstad Roman 1987 295 1987)
  • i den aller nærmeste framtid
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 120 1994)
UTTRYKK
det aller helligste
1 
bibelspråk
 innerste rom i Jerusalems tempel, hvor bare ypperstepresten hadde adgang
2 
ofte spøkefullt
 rom, sted hvor det dyrebareste finnes og som bare få har adgang til
  • de unge Trondhjemsløver … blokerte indgangen til det allerhelligste
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 37 1923)
     | om artisters privatrom i et sirkus
  • [hun geleidet] ham innover mot det aller helligste, guttungens værelse
     (Ketil Bjørnstad Drift 211 1996)
3 
ofte ironisk
 noe som (av noen) oppfattes som særlig betydningsfullt, dyrebart, hevet over kritikk
  • de våger ikke røre ved det aller helligste [eiendomsretten]
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 99 1986)
  • min spesielle øyesplint som får meg til å fleipe, endog med det aller helligste – språksaken
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 249 1989)
4 
spøkefullt
 do
; avtrede
  • [han måtte] komme seg ut av «det aller helligste» før andre gjorde krav på enerommet
     (Trønder-Avisa 20.12.2014/33)
det aller beste
alt godt
; (noe) veldig godt
  • jeg ønsker deg det aller beste for det nye året
  • Knut Johannesens gode humør, som lovet det aller beste foran sesongen
     (Dag Solstad Roman 1987 86 1987)
de aller fleste
det store flertallet
  • de aller fleste av dere … stammer fra de innfødte
     (Dag Solstad Roman 1987 341 1987)
aller helvetes
se allerhelvetes
aller høystsamme
 (etter tysk allerhöchstderselbe)
foreldet eller spøkefullt, brukt anaforisk om kongelige personer
 den samme
; vedkommende
  • da kammernes deputerede … indtraadte for hs. allerchristeligste Majæstæt, sagde Allerhøistsamme til dem
     (Den Norske Rigstidende 04.02.1815/3)
aller kristeligst
i tittel for de gamle franske konger
 | jf. allerkristeligste
aller nådigst
foreldet eller ironisk, opprinnelig om konger eller fyrster
 som et resultat av (noens) nåde, storsinnethet, raushet
; (kun) med stor oppofrelse
  • Wolfgang spilte en av [Wagenseils] konserter mens komponisten allernådigst fikk bla notene
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 15 1943)
  • denne kølsjauer-adelen som Faren til Lydia … aller nådigst fikk komme inn i
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 35 1999)
  • han skulle aller nådigst akseptere mat og drikke på verdens fineste restaurant
     (Ola Bauer Magenta 160 1997)
  • en dandy trives best som arving, rentenist, protesje, eller allernådigst – hvis han må skaffe seg inntekter på egen hånd – gambler, gigolo eller gentlemanstyv
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 67 1992)
aller underdanigst
foreldet eller spøkefullt, ironisk, opprinnelig om undersåtters forhold til konger og fyrster
 ydmykt
; undergivent
; lydig
  • efterat sagen … var bleven hs. Majestæt allerunderdanigst foredragen
     (Christiania Intelligentssedler 25.03.1843/6)
aller ærbødigst
foreldet eller spøkefullt, ironisk, opprinnelig særlig i underskrifter