Det Norske Akademis Ordbok

bakbena

21 treff

  • homme

    verb få (hest, særlig i spiltau) til å vende baken litt til side ved å flytte bakbena, vende baken litt til side ved å flytte bakbena ...
  • baksokk

    substantiv sokk på bakbena til en hest ...
  • pesade

    substantiv stilling hvor hesten med løftet overkropp hviler på bakbena i full balanse jf. levade ...
  • kurbett

    substantiv sprang som går ut på at hesten hopper fremover på bakbena mens den holder forbena hevet og krummet ...
  • kengurumus

    substantiv gnager i familien kengurumus, familie av små, ekornlignende gnagere med lange bakben og store kinnposer, utbredt i Amerika vitenskapelig navn Heteromyidae ...
  • kamrotte

    substantiv gnager i familien kamrotter, familie av søramerikanske gnagere som lager omfattende gangsystemer under bakken vitenskapelig navn Ctenomyidae ...
  • pilletriller

    substantiv farmasøyt, fellesbetegnelse for skarabider som legger egg i kuler av gjødsel som de triller med bakbena ...
  • baklegg

    substantiv hver av leggene på et dyrs bakben, bakre del av legg ...
  • bakben

    substantiv hvert av de bakerste bena på et (firfotet) dyr ...
  • tølt

    substantiv gangart hos islandshest, karakterisert ved rask, trippende skrittgang med forbena og trav med bakbena ...
  • bakdelsvending

    substantiv øvelse i dressurridning som består i at hesten (i skrittgang) beveger forparten i akse rundt egen bakpart og ved at bakbena løftes opp og ned på samme sted (...
  • skarabé

    substantiv bille i familien skarabider som legger egg i gjødselkuler som den triller med bakbena, vitenskapelig navn Scarabaeus sacer, avbildning (i stein, fajanse e.l.) eller forstening...
  • piruett

    substantiv (trinn som består av) en eller flere raske omdreininger om egen akse, på stedet på ett ben, det at en person snurrer rundt sin egen akse, (trinn som består av)...
  • bakfot

    substantiv (fot på) hver av de bakerste lemmene på et (firfotet) dyr, menneskefot ...
  • heraldisk

    adjektiv som har med våpenskjold å gjøre jf. herold ...
  • sjangle

    verb gå ustøtt, skjenende fra side til side (av beruselse, utmattelse), bevege seg hit og dit ...
  • steile

    verb stige steilt, bratt til værs, reise seg på bakbena (som uttrykk for motstand eller (overstadig) glede), kjøre på bakhjulet på (motor)sykkel, med forhju...
  • spansk

    adjektiv som gjelder Spania og spanjoler, stiv, avmålt, verdig (og viktig) i holdning og opptreden, tvilende ...
  • to

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 2, gjøre nummer to ...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt