kurbett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kurbetten, kurbetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kurbetten
ubestemt form flertall
kurbetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kurbe´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk courbette, avledet av courber 'bøye, krumme'
BETYDNING OG BRUK
ridning
sprang som går ut på at hesten hopper fremover på bakbena
mens den holder forbena hevet og krummet