Det Norske Akademis Ordbok

bakfot

bakfot 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
(fot på) hver av de bakerste lemmene på et (firfotet) dyr
SITATER
  • [han] fisket til seg [gris]ungen etter den ene bakfoten
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • en av ulvene biter elgkua i høyre bakfot
     (VG 10.05.2013/22)
  • framføttene [hos grevlingen] er kraftigere og har lengre klør enn bakføttene
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 83 2021)
UTTRYKK
jage på bakfot(en)
jakt
; særlig om hund
 forfølge sporene av vilt i gal retning
2 
muntlig
 menneskefot
SITAT
  • det var en tid da jazzen levde og fikk godtfolk til å røre på bakfoten
     (Angell 2002 35 Svein Haagensen 2002)
UTTRYKK
få bakfot
musikk, slang
 komme inn på galt taktslag
 | jf. fot
få/ha bakfot på
slang
 føle uvilje overfor
; mislike
 | jf. fot
  • engelskmennene har bakfot på alt som ikke kommer vestfra – fra USA
     (VG 03.11.1984/34)
komme på bakfot(en)
muntlig
 komme på etterskudd
; sakke akterut
; bli dårligere
  • jeg kom [ofte] på bakfot
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
sette seg på bakfoten
muntlig
 sette seg på bakbena
  • vi vil ikke sette oss på bakfoten fullstendig, vi kan se på andre løsninger
     (Aftenposten 24.10.1998/5)