Det Norske Akademis Ordbok

"å vike"

24 treff

  • manøversignal

    substantiv signal som et fartøy gir idet det utfører en manøver for å vike unna et annet fartøy ...
  • viken

    substantiv det å vike ...
  • viketaktikk

    substantiv taktikk som går ut på å trette motstanderen ved å vike unna for store og avgjørende sammenstøt ...
  • vikelse

    substantiv det å vike jf. avvikelse, unnvikelse ...
  • vikepliktig

    adjektiv som har plikt til å vike, vikeplikt ...
  • tildriv

    substantiv oppmuntring ...
  • tjenesteytende

    adjektiv som ikke produserer varer, men yter tjenester jf. tertiærnæring ...
  • forkjørsrett

    substantiv rett til å kjøre uten å vike for kjøretøy som kommer fra sidevei, kryssende vei til forskjell fra vikeplikt ...
  • valørmaleri

    substantiv maleri, malerkunst som i særlig grad utnytter fargens lysverdi og derfor arbeider med én farge i flere valører til forskjell fra f.eks. flatemaleri ...
  • trafikkregel

    substantiv regel som gjelder i trafikken ...
  • bjørkehage

    substantiv hage eller utmark hvor det vokser bjørk ...
  • flatemaleri

    substantiv maleri hvor utfylte og avgrensede flater av farger dominerer til forskjell fra perspektivmaleri, valørmaleri ...
  • granørken

    substantiv store områder dekket av gran (og med liten variasjonsbredde i øvrig vegetasjon) jf. ørken ...
  • forløyet

    adjektiv gjennomsyret av løgn ...
  • storfolk

    substantiv folk av overklassen, jf. rikfolk, storkar ...
  • fantasteri

    substantiv (det å ha) virkelighetsfjerne forestillinger ...
  • avvik

    substantiv det å vike av fra en viss retning, lengde, avstand, vinkel eller verdi som noe avviker med (i forhold til noe annet), det å avvike, være forskjellig (fra)det &arin...
  • avvikelse

    substantiv det å vike av, det å avvike, være forskjellig, det å unnlate å følge lov, påbud, avtale, politisk program, det å avvike, skille seg (...
  • hærskrik

    substantiv skrik, rop av fremrykkende eller kjempende krigere ...
  • stimulere

    verb påvirke slik at en (bestemt) (kroppslig) reaksjon settes i gang, opplivende virke aktiverende påsom setter fart i (noe) ...
  • tømme

    substantiv snor, rem til å styre trekkdyr (især hest) med, jf. tøyle, tau, line, snor, snøre e.l., særlig den del som er viklet ut, vundet ut av kveil, bunt, vin...
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt