vikelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vikelsen, vikelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vikelsen
ubestemt form flertall
vikelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`k(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
jus eller som annetledd i sammensetninger
det å vike
| jf. avvikelse, unnvikelse
EKSEMPEL
-
vikelse av prioritet| jf. prioritetsvikelse