Det Norske Akademis Ordbok

vikelse

vikelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vikelsen, vikelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vikelsen
ubestemt form flertall
vikelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`k(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vike, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
jus eller som annetledd i sammensetninger
 det å vike
EKSEMPEL