Det Norske Akademis Ordbok

"på østlandet"

57 treff

  • dobbelttun

    substantiv eldre gårdstun som består av to deler (inntun og uttun), vanlig på Østlandet og i Trøndelag ...
  • folketyngde

    substantiv hovedmasse av en befolkning ...
  • østlandsdialekt

    substantiv dialekt talt på Østlandet ...
  • østlandsby

    substantiv by på Østlandet ...
  • barskoggrense

    substantiv barskogens øverste grense mot høyfjellet eller ytterste grense mot kysten ...
  • flomfare

    substantiv fare for flom ...
  • køfri

    adjektiv som kan utføres uten å måtte stå i kø eller uten ventetid ...
  • østlandsseter

    substantiv seter på Østlandet ...
  • østlandsbygd

    substantiv bygd som ligger på Østlandet ...
  • øyekatarr

    substantiv betennelse eller irritasjon i øyets bindehinne ...
  • arealdisponering

    substantiv planlegging og fastsetting av hvordan areal(er) skal utnyttes ...
  • gasslagre

    verb lagre (matvarer) i gasstett rom hvor man kan regulere kulldioksidinnholdet i luften og dermed forlenge varenes holdbarhet ...
  • naltrekson

    substantiv stoff som motvirker morfin og morfinlignende stoffer ...
  • lavtone

    substantiv laveste tonetrinn som stemmen synker ned til i naturlig tale, uttale hvor en trykksterk stavelse har lavere tone, toneleie enn en trykksvak stavelse, karakteristisk f.eks. for talem&...
  • ospekall

    substantiv ospestuv ...
  • skoggård

    substantiv gård som (hovedsakelig) driver skogbruk ...
  • bredbygd

    substantiv bred, åpen bygd ...
  • åttung

    substantiv område som utgjorde en åttendedel av et fylke (på Vestlandet) ...
  • hefselde

    substantiv smørmål tilsvarende 4,5 spann jf. laup ...
  • steinkirke

    substantiv kirke av stein ...
  • dyrkingsjord

    substantiv dyrkbar jord ...
  • hacking

    substantiv datatapping ...
  • edelkreps

    substantiv hummerlignende tifotkreps med fem par ben og store klosakser vitenskapelig navn Astacus astacus ...
  • fåtallig

    adjektiv som bare utgjør et lite antall ...
  • storbygd

    substantiv stor (og folkerik) bygd ...
  • høygotikk

    substantiv (stilart fra) stilperiode da gotikken når sitt høydepunkt (især brukt om perioden 1190–1225) ...
  • ribbung

    substantiv tilhenger, medlem av opprørsflokk reist i 1219 av baglere på Østlandet og beseiret i 1227 av Håkon Håkonsson ...
  • rokokkostil

    substantiv stilart (bl.a. i interiørkunst, møbelkunst og kunsthåndverk) som følger etter barokkstilen, med utspring i Frankrike under Ludvig XV, kjennetegnet ved usymm...
  • trafikkstasjon

    substantiv offentlig organ, underlagt Vegdirektoratet / Statens veivesen, som har ansvar for kontroll, tilsyn av motorkjøretøyer og trafikkopplæring jf. bilsakkyndig, biltils...
  • østlandsk

    substantiv dialekt(er) som blir talt på Østlandet eller av østlendinger ...
  • mulighetsstudie

    substantiv utredning, studie som undersøker muligheter (klarlegger forutsetninger, finner fordeler og ulemper ved alternativer osv.) for et foretagende, prosjekt ...
  • østerpå

    adverb i øst (især i Øst-Norge, på Østlandet), østover ...
  • østland

    substantiv land, område som ligger i øst, de østeuropeiske landene landsdel som ligger i øst, til forskjell fra vestland, landsdelen Østlandet jf. østla...
  • fluktrute

    substantiv rute man følger når man flykter jf. flukt ...
  • swingband

    substantiv band som spiller swing ...
  • underkjøle

    verb avkjøle (væske) til en temperatur under normalt frysepunkt uten at den går over i fast form ...
  • ekstremvær

    substantiv værforhold, især vind, nedbør, snøskredfare eller stormflo, som medfører særlig stor fare for liv og verdier, enkeltstående (navngitt) uv...
  • plassansvarlig

    adjektiv ansvarlig for virksomhet eller aktivitet på en plass (område, sted hvor en virksomhet foregår eller kan foregå) ...
  • skruv

    substantiv hodepynt på kvinnelue i form av en hvit brem med brede blonder (brukt i visse strøk på Østlandet), øverste del, toppflate på skap, jf. skapskr...
  • frontale

    substantiv utsmykket forside av alter, enten av tre med malte motiver eller av metall med motiver i relieff jf. antependium ...
  • hardtop

    substantiv hardt (avtagbart) tak på bil eller båt, til forskjell fra kalesje, personbil eller båt med hardtop ...
  • sogneprest

    substantiv hovedprest i et sogn, prestegjeld jf. kapellan ...
  • prestegjeld

    substantiv en sogneprests embetsdistrikt (som består av hovedsogn og annekser) ...
  • østpå

    preposisjon, adverb på, i den østlige delen av (noe), i øst (især i Øst-Norge, på Østlandet) i retning østoverøstover (især mot Øs...
  • storstilt

    adjektiv som har store typer, bokstaver, som foregår i stor stil, er av store dimensjoner ...
  • østlending

    substantiv person fra Østlandet, innbygger av Øst-Tyskland (DDR) ...
  • flybevegelse

    substantiv (regulær) avgang eller landing av luftfartøy, (registrert) flyvningfuglers flukt ...
  • dragehode

    substantiv hode på en drage, dyrehodedekorasjon brukt i Norden fra folkevandringstiden og langt inn i kristen tid, som avslutning på båndfletninger, særlig som stavnpryd...
  • jarl

    substantiv gammelnorsk (og gammelsvensk) høvding over et større landområde (med troskapsplikt mot kongen), (tittel for) høy engelsk adelsmann (i rang etter marki) jf....
  • l

    substantiv språklyden, konsonanten l, bokstavtegnet for denne lyden, 12. bokstav i alfabetet, romersk talltegn for 50, skrives L, symbol for liter, skrives l eller L, symbol for lamber...
  • nedbør

    substantiv vann i flytende eller fast form som faller fra en sky e.l. til jordoverflaten ...
  • plassere

    verb anbringe (på et bestemt sted), sørge for at (noe(n)) får en plass, har et sted å oppholde seg e.l., få som plassering (i konkurranse, ranking e.l.), erk...
  • kløve

    verb dele, spalte i to (etter langsgående lag), dele seg i to (eller flere deler) ved å sprekke e.l. bane seg vei gjennom ved å splitte, skyve til sideskille, splitte, fu...
  • hit

    adverb til dette stedet (hvor den talende befinner seg), til, sammen med det nettopp nevnte, den nettopp nevnte gruppen, jf. hithørende, hit og dit, ___ meg hit og ___meg dit ...
  • fjord

    substantiv del av havet som danner en lang, smal, ofte forgrenet innskjæring i kysten, som regel omgitt av fjellsider, jf. bukt, lang, smal innsjø eller del av innsjø (med b...
  • herje

    verb fare frem med plyndring eller ødeleggelser (mot), skape ødeleggelser, (stadig og sterkt) pine og plage, synlig medtatt, svekket oppføre seg voldsomt og utø...
  • belte

    substantiv bånd, rem av lær eller tøy til å ha rundt livet, langstrakt, beltelignende sone, jf. sammensetninger som skogbelte, vierbelte, gummi- eller stålb&arin...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt