Det Norske Akademis Ordbok

jarl

jarl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jarlen, jarler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jarlen
ubestemt form flertall
jarler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:rl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt jarl, grunnbetydning trolig 'fri mann'; i denne betydningen jf. tilsvarende engelsk earl
BETYDNING OG BRUK
1 
om middelalderforhold
 gammelnorsk (og gammelsvensk) høvding over et større landområde (med troskapsplikt mot kongen)
SITATER
  • herre jarl!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 13 1872)
  • jarlen [Skule] må kåres til konge!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 22 1872)
  • ved denne leilighed tilbød Olaf Erling at gjøre ham til jarl
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 130 1899)
  • etter kongen sto bare jarlene over lendmennene i verdslig rang
     (Sverre Mørkhagen Kristins verden 25 1995)
  • Erling og Øystein … stammer begge langt tilbake fra jarlene på Lade som engang hadde forsøkt å vriste Norge ut fra kongeslektens hender
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 1 259 1996)
  • han styrte gjennom andre og temmelig selvstendige høvdinger som jarlene på Lade og Møre og eventuelt småkonger på Østlandet
     (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 302 2000)
  • Eirik jarl … beseiret kong Olav ved Svolder
     (Roy Jacobsen Frost 81 2003)
2 
(tittel for) høy engelsk adelsmann (i rang etter marki)
 | jf. greve
EKSEMPEL
  • jarlen av Essex
SITAT
  • hadde de ikke funnet konen til jarlen av Leicester død ved trappefoten, mens han gjorde sine hoser grønne hos dronning Elizabeth …?
     (Richard Herrmann Victoria 22 1987)