Det Norske Akademis Ordbok

frontale

frontale 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; frontalet, frontaler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
frontalet
ubestemt form flertall
frontaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frånta:`le]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin frontale 'forside', til latin frontalis 'frontal', avledet av frons; se front
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
 utsmykket forside av alter, enten av tre med malte motiver eller av metall med motiver i relieff
 | jf. antependium
SITATER