fluktrute
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
rute man følger når man
flykter
| jf. flukt
SITATER
-
[de] kom seg unna, via en hasardiøs fluktrute over takene(Lars Saabye Christensen Sneglene 77 1987)
-
fluktruten fra det truende monster [minotauren i labyrinten]
-
han studerer Cappelens bykart på jakt etter fluktruter(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
-
langs svenskegrensen sto folk klare til å hjelpe. Til sammen ble minst 115 fluktruter benyttet, med tyngdepunkt på Østlandet(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 351 2020)