belte
verb
MODERAT BOKMÅLbeltet, beltet 
preteritum
beltet
perfektum partisipp
beltet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`ltə]
ETYMOLOGI
til belte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, refleksivt
belte seg
forme seg som, danne belte
SITAT
-
hist bæltede de [hvite bølgende damper] sig tvert over et kegleformet fjeld og delte det i to
2
især i adjektivisk perfektum partisipp
forsyne, utstyre med belte
SITAT
-
langermet, beltet tunica(Sunnmørsposten 1969/68/9/5)