Det Norske Akademis Ordbok

lydlige

21 treff

  • lydlig

    adjektiv som gjelder lyd, lydbilde jf. klanglig ...
  • lydform

    substantiv uttaleform ...
  • lydhistorie

    substantiv et språks lydlige utvikling (gjennom et visst tidsrom) ...
  • språktegn

    substantiv tegn brukt i skriftspråk, minste meningsbærende (lydlige) enhet i språk ...
  • vestnorsk

    adjektiv som hører til, stammer fra, er typisk for Vest-Norge (og vestlendinger) jf. norsk ...
  • synkroni

    substantiv samtidighet, et språks tilstand på et gitt tidspunkt som et (statisk) system av lydlige og grammatiske uttrykksmidler til forskjell fra diakroni ...
  • calembour

    substantiv vittig ordspill (bygd på forskjellige ords lydlige likhet eller ett ords forskjellige betydninger) ...
  • konkretistisk

    adjektiv som gjelder konkretismen (kunst- og litteraturretning som konsentrer seg om håndgripelige (synlige eller lydlige) egenskaper ved virkemidlene) eller konkretister (tilhengere av ...
  • språkøre

    substantiv øre, sans for lydlige nyanser i språk ...
  • bratthet

    substantiv det å være bratt ...
  • konkretist

    substantiv tilhenger av, representant for konkretismen (kunst- og litteraturretning som konsentrer seg om håndgripelige (synlige eller lydlige) egenskaper ved virkemidlene) ...
  • lydrett

    adjektiv ortofon, som nøye (lyd for lyd) slutter seg til ordets lydlige form ...
  • paraspråk

    substantiv fellesbetegnelse for det lydlige som ikke regnes til selve språkkoden, men som likevel formidler informasjon (som kremt, fnys, stemmekvalitet, toneleie o.l) ...
  • konkretisme

    substantiv kunst- og litteraturretning som konsentrerer seg om håndgripelige (synlige eller lydlige) egenskaper ved virkemidlene ...
  • språklyd

    substantiv minste lydlige enhet som en språklig ytring kan deles i, f.eks. s, t, o og r i ordet stor ...
  • diftong

    substantiv forbindelse av to vokaler (eller en vokal og en halvvokal) i samme stavelse ...
  • bløthet

    substantiv det å være bløt, det å være bløt, det å være bløt (stemt), det å være bløt ...
  • allitterasjon

    substantiv rim som består i at trykksterke ord begynner med samme konsonant eller med forskjellig eller samme vokal, især alminnelig i eldre germansk diktning og i etterligning av sl...
  • assonans

    substantiv rim med forskjellig vokal, men samme konsonantendelse eller med samme vokal, men forskjellig konsonantendelse jf. halvrim ...
  • konsonant

    substantiv språklyd som dannes når luftstrømmen fra lungene ikke får slippe fritt ut gjennom munnen til forskjell fra vokal ...
  • konkret

    adjektiv som man kan lære å kjenne gjennom sansene, og som eventuelt kan fremtre som enkeltting eller enkeltperson, bestemt til forskjell fra abstrakt, som betegner noe som enkeltt...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt