calembour
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; calembouren, calembourer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
calembouren
ubestemt form flertall
calembourer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalambu:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk calembour, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
vittig ordspill (bygd
på forskjellige ords lydlige likhet eller ett ords forskjellige betydninger)
SITAT
-
hele acten [i teaterforestillingen] bestaae næsten i calembours, som vi forstode det meste af