Det Norske Akademis Ordbok

calembour

calembour 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; calembouren, calembourer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
calembouren
ubestemt form flertall
calembourer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalambu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk calembour, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
vittig ordspill (bygd på forskjellige ords lydlige likhet eller ett ords forskjellige betydninger)
SITAT