Det Norske Akademis Ordbok

diftong

diftong 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diftongen, diftonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diftongen
ubestemt form flertall
diftonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diftå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk diphthongos 'dobbeltlyd, tvelyd', av di- og phthongos 'lyd'
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
 forbindelse av to vokaler (eller en vokal og en halvvokal) i samme stavelse
EKSEMPEL
  • ordene «beite» og «høy» inneholder diftonger (mens «ateisme» ikke gjør det)
SITATER
  • diftongernes dybe, smigrende blødhed i forbindelse med de haarde konsonanters raske energi er de hovedmomenter, der i det rent lydlige konstituerer sprogets væsentlige karakter
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 76 1877)
  • han snakker klingende cockney med bortfallende h-er og diftonger
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • [Portugal er] kjent for sørgmodig musikk og et språk med komplisert grammatikk og utrolig mange diftonger
     (Erika Fatland Sjøfareren 12 2024)