synkroni
substantiv
UTTALE[synkroni:´]
ETYMOLOGI
avledet av synkron; i denne betydningen fra fransk synchronie; betegnelsen først brukt av den
sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure (1857–1913)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
samtidighet
; synkronisme
2
språkvitenskap
et språks tilstand på et gitt tidspunkt som et (statisk)
system av lydlige og grammatiske uttrykksmidler
| til forskjell fra diakroni