Det Norske Akademis Ordbok

kark

15 treff

  • karke

    verb surre, binde fast ...
  • barnedrap

    substantiv drap på barn ...
  • istak

    substantiv is som danner tak over noe, dekke av is (på sjø, elv) ...
  • vinterblot

    substantiv blot i vinterhalvåret jf. midtvintersblot, juleblot ...
  • dros

    substantiv (pen eller staselig eller høyt aktet) kvinne eller jente ...
  • talle

    substantiv (sammentråkket lag av) gjødsel av sau eller geit (og strø), jf. sauetalle, fettete, talgete smuss fra ull av sau ...
  • ufravendt

    adjektiv uforandret rettet (mot noe(n)) ...
  • banemann

    substantiv person som gjør ende på noe eller noen, ...
  • bylt

    substantiv tøystykk(e)r, plagg e.l. pakket skjødesløst sammen jf. tull ...
  • muggen

    adjektiv dekket av eller ødelagt av mugg, som er typisk for eller skyldes mugg mistenkelig, gretten jf. mugge ...
  • triumfere

    verb være, bli seierherre, vise stolthet (og skadefryd) over å ha seiret (eller utført noe beundringsverdig) jf. hovere ...
  • vånde

    substantiv (situasjon, tilstand preget av) sterk (sjelelig) smerte, sorg, uro ...
  • trell

    substantiv ufri person (ofte tidligere krigsfange) i en annens tjeneste, underkuet og uselvstendig person, ussel og feig person person som er bundet av, underkastet (et personlighetstrekk, en s...
  • saga

    substantiv norrøn, især islandsk, prosafortelling om personers (særlig høvdingers, kongers eller ætters) liv, som man kan mene bygger på muntlig fortellertr...
  • rette

    verb gjøre rett, bringe kropp(sdel) i utstrakt eller oppreist stilling, ordne seg, bli bra (igjen) gi retning, komme med, fremføre (spørsmål, kritikk e.l.), sikt...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt