banemann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd bane
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
person som gjør ende på noe eller noen
SITATER
-
din husbonds banemand
-
Olaf vendte sig mod trællen [Kark] og sagde: «Du er hans banemand.»
-
det barn, som skal vorde din banemand og ødelægge dette fagre rike
-
De var de sorte gribbes [terrorligaens] banemand. De jog os tildøde mellem de norske fjelde
-
jeg var Constantins banemann. Ja, jeg! Jeg samlet de giftige bærene(Dagsavisen 27.03.2013/1/38)
2
overført
SITATER
-
[permanentmetodens oppfinner] Eugen Suter [var] i sannhet en papiljottens fordriver og krølltangens banemann – uten tvil en kvinnens velgjører!(Aftenposten 28.04.1943/4)
-
antroposofien skulle bli [materialismens] banemann(Tore Rem Sin egen herre 498 2009)