MODERAT BOKMÅLtriumferte, triumfert, triumfering
preteritum
triumferte
perfektum partisipp
triumfert
verbalsubstantiv
triumfering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
være, bli seierherre
; seire
SITATER
-
ei triumferer kjærlighed forinden sin elskers bedste ven er elskerinden
-
triumferende vil kirken staa
-
hun triumferte over ham
-
lad alt være sket med din vilje, saa er det du som triumferer
-
begge holdt tommelen triumferende opp(Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
-
29. april kunne Maria Theresia triumferende holde sitt inntog i den böhmiske hovedstaden, der hun endelig kunne bli kronet til dronning av Böhmen(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
ofte i adjektivisk presens partisipp
vise stolthet (og skadefryd) over å ha seiret (eller utført
noe beundringsverdig)
| jf. hovere
EKSEMPLER
-
et triumferende smil
-
en triumferende latter
SITATER
-
der kommer mine medbeilerinder, hvor jeg skal triumphere!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 27)
-
fru Borkman (triumferende): «Ah, jeg vidste det nok!»
-
konsul With triumferede over denne sagens heldige vending
-
de faa ganger, hun hadde mistet selvbeherskelsen … hadde hun set [venninnene] triumfere
-
i det gudløse kaos triumferer skamløst alle mørkets dæmoner
-
her triumferer trellen Kark med stokkeslag og støvlespark
-
han så triumferende på mamma, stolt over at han hadde husket det
-
«Sinnssyke greier», sa faren min i et litt overbærende og triumferende toneleie(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
-
«Der ser du!» sa moren triumferende(Erika Fatland Foreldrekrigen 85 2021)