Det Norske Akademis Ordbok

triumfere

triumfere 
verb
BØYNINGtriumferte, triumfert, triumfering
UTTALE[triumfe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin triumphare, avledet av triumphus; se triumf
BETYDNING OG BRUK
1 
være, bli seierherre
; seire
SITATER
  • ei triumferer kjærlighed forinden sin elskers bedste ven er elskerinden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 382)
  • triumferende vil kirken staa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 16)
  • hun triumferte over ham
     (Bernt Lie Mot Overmagt 88 1907)
  • lad alt være sket med din vilje, saa er det du som triumferer
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 188 1913)
  • begge holdt tommelen triumferende opp
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • 29. april kunne Maria Theresia triumferende holde sitt inntog i den böhmiske hovedstaden, der hun endelig kunne bli kronet til dronning av Böhmen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
ofte i adjektivisk presens partisipp
 vise stolthet (og skadefryd) over å ha seiret (eller utført noe beundringsverdig)
 | jf. hovere
EKSEMPLER
  • et triumferende smil
  • en triumferende latter
SITATER
  • der kommer mine medbeilerinder, hvor jeg skal triumphere!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 27)
  • fru Borkman (triumferende): «Ah, jeg vidste det nok!»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 179 1896)
  • konsul With triumferede over denne sagens heldige vending
     (Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
  • de faa ganger, hun hadde mistet selvbeherskelsen … hadde hun set [venninnene] triumfere
     (Sigrid Undset Jenny 109 1911)
  • i det gudløse kaos triumferer skamløst alle mørkets dæmoner
     (Nils Kjær Siste epistler 147 1924)
  • her triumferer trellen Kark med stokkeslag og støvlespark
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 66 1945)
  • han så triumferende på mamma, stolt over at han hadde husket det
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • «Sinnssyke greier», sa faren min i et litt overbærende og triumferende toneleie
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • «Der ser du!» sa moren triumferende
     (Erika Fatland Foreldrekrigen 85 2021)