Det Norske Akademis Ordbok

"i muren"

22 treff

  • ankernål

    substantiv nål i bjelkeanker innstøpt i muren ...
  • portbue

    substantiv bue i muren over en port ...
  • gluggehull

    substantiv glugge (uten stengsel) ...
  • bærestein

    substantiv stein som bærer, holder oppe bygningsdel e.l. ...
  • fingerbred

    adjektiv så bred som en finger jf. fingertykk, fingerlang ...
  • lysåpning

    substantiv åpning hvor lys (særlig dagslys) kan slippe igjennom, åpning, indre diameter, i rør jf. lysning ...
  • arkitekturisk

    adjektiv arkitektonisk ...
  • fengselsgård

    substantiv gårdsplass i fengsel (hvor de innsatte kan oppholde seg utendørs) ...
  • dobbeltspor

    substantiv to banespor ved siden av hverandre ...
  • vanningstrau

    substantiv trau for vanning av husdyr, særlig hest ...
  • fremspring

    substantiv noe (især på bygning, i naturen) som stikker frem ...
  • forgift

    substantiv gift ...
  • mørje

    substantiv bløt masse, aske med glør jf. ildmørje ...
  • nisje

    substantiv fordypning i vegg eller mur (især til plassering av gjenstand), smalt, spesialisert marked, interesseområde e.l., område i naturen hvor en dyreart, plantefamilie e...
  • fondmotiv

    substantiv motiv i enden av en akse, særlig utendørs ...
  • smeise

    verb daske ...
  • døse

    verb være i en avslappet, søvnlignende tilstand, være ubevegelig eller i rolig, matt bevegelse ...
  • gap

    substantiv (vid)åpen munn (og svelg), noe som minner om et gap, gap som er fremkommet ved at noe er åpnet, brutt opp, revet opp e.l., sund, seilled som fører ut i fritt farva...
  • blende

    verb for kortere tid gjøre synet uklart hos, overstråle (et annet lys) og gjøre (det) usynlig (ved ytre glans) gjøre sterkt inntrykk på og dupere, fasciner...
  • port

    substantiv (større) åpning i mur, gjerde e.l. for gjennomgang eller gjennomkjøring (ofte med sidestolper, sjeldnere med overbygning og som regel med bevegelig lukke) som f&os...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • klokke

    substantiv (hengende) hvelvet, hul, kuppelformet metallgjenstand som klinger når den slås på (med hammer eller kolv), brukt f.eks. til å innkalle til gudstjeneste eller f...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt