Det Norske Akademis Ordbok

forgift

forgift 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårji´ft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorgift 'gave; giftstoff'; se for-; jf. forgi, forgifte og gift
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller dialektalt
 gift
SITATER
  • men i muren lod hun dem legge rottekrud og anden streng forgift
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 118)
  • overført
     
    [noen eventyr] bære i sig forgift, der høilig kan skade
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 196)
  • [romgroggen] havde det vist været forgift i
     (Amalie Skram Samlede Værker II 321)
  • det kan de ta forgift paa, tvi
     (Gabriel Scott Kilden 121 1918)
  • begge gren og rensket halsen og kastet paa hodet, som om de hadde drukket forgift
     (Peter Egge Hansine Solstad 43 1925)