mørje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mørjen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mørjen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mø`rjə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med norrønt verb merja 'slå, knuse', i denne betydningen trolig påvirket av ildmørje
BETYDNING OG BRUK
1
bløt masse
EKSEMPEL
-
eggene var knust og lå i en eneste mørje
SITAT
-
den bundløse mørje i muren
2
aske med glør
| jf. ildmørje
SITATER
-
saa døde ild og mørje ud paa gruen
-
bakkene tindret, som laa der over dem en sprutende mørge av ild
-
en mann stikker en mange meter lang knipetang inn i den hvite mørja og henter diglen ut