herredømmet

herredømme

substantiv herskerstilling, herskermakt ...

kaldeer

substantiv person av et semittisk folk som hadde herredømmet i Kaldea i deler av det siste årtusenet f.Kr., stjernetyder (opprinnelig fra Kaldea) ...

husmannshytte

substantiv hytte bebodd av husmannsfolk ...

landmakt

substantiv krigsstyrke til lands, makt, stat med militære styrker som særlig beror på landstridskrefter til forskjell fra sjømakt ...

frigjører

substantiv person som frigjør (især politisk) ...

sjømakt

substantiv makt, herredømme på sjøen, sjømilitære hjelpemidler, stat e.l. som er mektig på havet ...

sverdslag

substantiv slag, hugg med sverd ...

kongedømme

substantiv kongelig herredømme, herredømme monarkisk forfatning, kongerike ...

kontroll

substantiv tilsyn, undersøkelse, sjekk (især av person, for å avdekke ulovligheter, mangler, sykdom e.l.), mestring av teknisk ferdighet jf. flykontroll, avgjørende inn...

besette

verb dekke, utstyre (plagg e.l.) med besetning gjøre fast (enden av et bendsel), sikre seg herredømmet over (festning, by e.l.) ved å stasjonere tropper i den, ha ko...

herre

substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...

dele

verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...

kjøre

verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...