landmakt
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
krigsstyrke til lands
2
makt, stat med militære styrker som særlig beror på landstridskrefter
; makt, stat med sterk hær
| til forskjell fra sjømakt
SITAT
-
[Hitler] synes å ha drømt om at Tyskland som landmakt skulle få herredømmet over hele det kontinentale Europa, mens sjømakten England skulle beholde sitt herredømme over verdenshavene(Samtiden 1956/139)