Det Norske Akademis Ordbok

herredømme

herredømme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd herre; annet ledd -dømme
BETYDNING OG BRUK
herskerstilling, herskermakt
; overhøyhet
; regime
SITATER
  • [Guds] rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt
     (Dan 4,3; 2011: hans velde)
  • det romerske herredømme truedes … hårdt af hin puniske feltherre
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 296 1873)
  • England sloss for sitt herredømme i Afrika
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
UTTRYKK
få/ha/vinne herredømme(t) over
beherske
; styre
; kontrollere
  • ha herredømme over språket
  • jf.
     
    Cæsar Gallos og jeg skal … dele herredømmet over verden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 111 1873)
  • Kornelia [fikk] saa meget herredømme over sig selv, at hun kunde betro veninden, hvad der var hændt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 139)
  • jf.
     
    [Shakespeares] tanker har fablet om et uendelig øket herredømme for menneskeånden over Ariels rike og over Calibans
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 172 1939)
  • en lilleverden hvor mektige ting hendte uten at han hadde herredømme over dem
     (Johan Borgen Lillelord 144 1955)
  • krefter han ikke har herredømme over
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
miste herredømmet over
ikke lenger beherske
; miste kontrollen over
  • en mand som har fåt slag og har mistet herredømmet over lemmerne
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 383 1897)
  • [Bjørneboe har opplevd] å miste herredømmet over seg selv
     (Tore Rem Sin egen herre 374 2009)