kaldeer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaldeeren, kaldeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaldeeren
ubestemt form flertall
kaldeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalde:´ər]
ETYMOLOGI
avledet av Kaldea, eldre navn
på den sørlige delen av Babylonia i oldtidens Mesopotamia
BETYDNING OG BRUK
1
person av et semittisk folk som hadde herredømmet i Kaldea
i deler av det siste årtusenet f.Kr.
SITAT
-
chaldæerne toge Mesopotamien … i besiddelse(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 131)
2
stjernetyder (opprinnelig fra Kaldea)