Det Norske Akademis Ordbok

"ha kjennskap til"

13 treff

  • indogermaner

    substantiv indoeuropeer ...
  • dragrustning

    substantiv utstyr som kan bygges på vev, til bruk ved mønsterveving ...
  • blåseinstrument

    substantiv instrument hvor musikeren frembringer tonene med luft fra lungene jf. aerofon ...
  • foreldreansvar

    substantiv foreldres ansvar for sine barns ve og vel, foreldres ansvar for sine barn mht. å ta viktige beslutninger på vegne av barnet (f.eks. om medisinsk behandling) og ha kjennsk...
  • harnisk

    substantiv lær- eller metallpanser til beskyttelse (av hele kroppen eller bare overkropp og bryst) i kamp, jf. brynje, rustning, kyrass, opphengningsordning i gammel type mønsterve...
  • kjennskap

    substantiv det å kjenne noe, kunnskap (om) det å være eller bli kjent med (en person), det å være kjent, omtalt ...
  • bekjenne

    verb vedkjenne seg sin tro på (en religion, et guddommelig vesen e.l.), (motstrebende) tilstå, vedgå (noe som man har skjult eller kvier seg for å røpe), ...
  • skjønne

    verb forstå ...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • forstå

    verb oppfatte betydningen av ord (og dermed tankeinnholdet av en ytring), oppfatte den rette sammenheng i, rekkevidden av, oppfatte i den eller den betydning kunne sette seg slik inn i, h...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt