Det Norske Akademis Ordbok

harnisk

harnisk 
substantiv
BØYNINGet; harnisket, harnisker
UTTALE[harni´sk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk harnisch, harnasch, fra gammelfransk herneis 'utrustning', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 lær- eller metallpanser til beskyttelse (av hele kroppen eller bare overkropp og bryst) i kamp
 | jf. brynje, rustning, kyrass
SITATER
  • navnet «Jernside» erholdt han [kong Bjørn] fordi han aldrig brugte harnisk og brynje, og alligevel ej blev saaret
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 200)
  • dronningen [hjalp] ham at iklæde sig Madors harnisk
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 211 1915)
UTTRYKK
bringe/sette i harnisk
sette i krigshumør
; gjøre sint, rasende
  • en yndet taler som ikke brakte en levende sjel i harnisk
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 241 1997)
  • representanter for Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bringes i harnisk over at … Høyre tilkjennegir sitt prinsipale standpunkt
     (Aftenposten 13.07.1984/2)
komme/være i harnisk
komme, være i krigshumør
; bli, være sint, rasende
  • den bidske og ivrige jyde … som altid var i harnisk over et eller andet
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 3 1900)
  • alene står vi ikke. Folk er i harnisk på alle kanter her
     (Cora Sandel Barnet som elsket veier 166)
  • jeg skrev i harnisk og var forbanna og lysende klar
     (Vigdis Hjorth Arv og miljø 92 2016)
2 
veving, nå sjelden
 opphengningsordning i gammel type mønstervev
SITAT
  • lærlingene skal … ha kjennskap til veving på oppstadvev, dragrustning og harnisk
     (udir.no 04.09.1998)
     | i Læreplan for videregående opplæring