Det Norske Akademis Ordbok

kjennskap

kjennskap 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; kjennskapet / kjennskapen
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
kjennskapet / kjennskapen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjenne med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
det å kjenne noe
; det å kjenne (til), vite (om at noe eksisterer eller foregår, har foregått)
SITATER
  • formannskapet skal opfordre dem som måtte ha kjennskap til noget de mente var påtale verd
     (Aftenposten 1934/165/3/4)
  • [det engelske folk] vil heller aldri være med, naar det faar fullt kjennskap til sakens moralske og menneskelige side
     (Nationen 1934/161/3/1)
  • han nekter kjennskap til noe samrøre mellom søsteren, svigerfaren og Krokfoss
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • problemet var bare at hun … forferdet benektet kjennskap til Marie Morgenstiernes død
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
1.1 
mest litterært
 kunnskap (om)
EKSEMPEL
  • oldtidens kjennskap til menneskets anatomi var mangelfull
SITATER
  • jevnt og ihærdig arbeidet presten Søren Rømer sig ind i kjendskapet til sine menigheder og sit embede
     (Bernt Lie Mot Overmagt 56 1907)
  • et umiddelbart kjendskab til sagaen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 270)
  • det var kjennskapen til Tourneforts klassifisering som imponerte Celsius i Uppsala
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • et forskningssenter som arbeider for å utbre kjennskapet til nordisk middelalder
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
det å være eller bli kjent med (en person)
; bekjentskap
UTTRYKK
gjøre kjennskap
mest dialektalt
 bli kjent med hverandre
  • Søren og jeg [gjorde] kjendskap paa huset
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 46)
     | i tukthuset
om person, litterært
 det å være kjent, omtalt
SITAT
  • man mister i agt hvad man vinder i kendskab
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 162)