skjønne
verb
MODERAT BOKMÅLskjønte, skjønt 
preteritum
skjønte
perfektum partisipp
skjønt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø`n:ə]
BETYDNING OG BRUK
forstå
; innse
EKSEMPLER
-
jeg skjønte ikke et ord av det han sa
-
det er ikke så lett, skjønner du
-
jeg skjønner ikke hva du mener
SITATER
-
hans gjæst vilde jeg ikke gjerne være, da han, fordi han ikke skjønnede viin, altid havde slet viin(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 367)
-
han begynder saa smaat at skjønne, at noget er paafærde
-
det er klart at skjønne, at han er stor
-
dette her skønner jeg ikke et ord af
-
det er mest for fars skyld, kan du skønne
-
[gårds]navnets grammatiske form, dets tal, kjøn og bøiningsform, kan [ofte ikke] skjønnes af skriftformen
-
det er rart med bønder: De skjønner så inderlig godt det de skjønner!
-
plutselig skjønner jeg at hun ønsker å skade meg(Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
-
– går det bra her, da, farmor? sa jeg. – Ja, det kan du skjønne, sa hun(Karl Ove Knausgård Min kamp 5 546 2010)
-
dette har kommet helt feil ut, det skjønner jeg på reaksjonen din(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
skjønne seg på
forstå seg på
; ha kjennskap til
; ha innsikt i
-
hvad skjønner jeg mig på konval og viol?
-
jeg skjønner mig ikke på dig
-
skjønner meg nok ikke på hele deg ennå, sier han
-
hun hadde … knotet med diktafonen. Ikke skjønt seg på knappene(Lotta Elstad Et eget rom 86 2014)