Det Norske Akademis Ordbok

skjønne

Likt stavede oppslagsord
skjønne 
verb
BØYNINGskjønte, skjønt
UTTALE[ʃø`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skynja, avledet av skjønn; samme ord som skjønne
BETYDNING OG BRUK
forstå
; innse
EKSEMPLER
  • jeg skjønte ikke et ord av det han sa
  • det er ikke så lett, skjønner du
  • jeg skjønner ikke hva du mener
SITATER
  • hans gjæst vilde jeg ikke gjerne være, da han, fordi han ikke skjønnede viin, altid havde slet viin
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 367)
  • han begynder saa smaat at skjønne, at noget er paafærde
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 331 1904)
  • det er klart at skjønne, at han er stor
     (Jonas Lie Rutland 245 1880)
  • dette her skønner jeg ikke et ord af
     (Henrik Ibsen Vildanden 90 1884)
  • det er mest for fars skyld, kan du skønne
     (Henrik Ibsen Vildanden 118 1884)
  • [gårds]navnets grammatiske form, dets tal, kjøn og bøiningsform, kan [ofte ikke] skjønnes af skriftformen
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord 4 1898)
  • det er rart med bønder: De skjønner så inderlig godt det de skjønner!
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 15)
  • plutselig skjønner jeg at hun ønsker å skade meg
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • – går det bra her, da, farmor? sa jeg. – Ja, det kan du skjønne, sa hun
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 546 2010)
  • dette har kommet helt feil ut, det skjønner jeg på reaksjonen din
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
skjønne seg på
forstå seg på
; ha kjennskap til
; ha innsikt i
  • hvad skjønner jeg mig på konval og viol?
     (Arnulf Øverland Brød og vin 41 1924)
  • jeg skjønner mig ikke på dig
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 47)
  • skjønner meg nok ikke på hele deg ennå, sier han
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
  • hun hadde … knotet med diktafonen. Ikke skjønt seg på knappene
     (Lotta Elstad Et eget rom 86 2014)