Det Norske Akademis Ordbok

gradus

10 treff

  • elativ

    substantiv absolutt superlativ, kasus (i finsk-ugriske språk) for frastedsbevegelse ...
  • prograd

    adjektiv som beveger seg i den vanligste retningen i solsystemet, til forskjell fra retrograd, fremadgående, direkte, som projisert på ekliptikken i samme retning som Solens beveg...
  • graduell

    adjektiv som foregår trinnvis, gradvis ...
  • superlativ

    substantiv trekk i bøyningskategorien grad som uttrykker at den egenskap som et adjektiv eller adverb betegner, er av høyeste grad, jf. positiv, komparativ, adjektivform eller adv...
  • graduere

    verb inndele i nivåer eller grader, oppnå avsluttende akademisk eksamen, grad ...
  • gradasjon

    substantiv det å gradere(s), skala inndelt i grader det å rangere ut fra en bestemt variabel eller egenskap, endring, især økning i styrke, jf. crescendo, endring, is&...
  • komparativ

    substantiv trekk i bøyningskategorien grad som uttrykker at den egenskap som et adjektiv eller adverb betegner, har en grad som overgår den som uttrykkes i positiv, jf. superlativ,...
  • graduale

    substantiv davidssalme som blir sunget (responsorialt) eller lest, og som utgjør del av messen (mellom opplesning av epistel og evangelium), liturgisk håndbok med alle messens sangl...
  • degradere

    verb sette ned i en lavere tjenestegrad, senke i rang, anseelse, redusere trinnvis ...
  • grad

    substantiv trinn i en (tenkt) skala, utstrekning, bøyningskategori hos adjektiver og adverb som angir relativ mengde, intensitet e.l., (nærmere eller fjernere) slektskapstrinn trin...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt