Det Norske Akademis Ordbok

degradere

degradere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdegraderte, degradert, degradering
preteritum
degraderte
perfektum partisipp
degradert
verbalsubstantiv
degradering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´graderə], [degrade:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dégrader, av senlatin degradare, av de- og en avledning av gradus 'grad, trinn'
BETYDNING OG BRUK
1 
især militærvesen, mest i passiv
 sette ned i en lavere tjenestegrad
SITATER
  • [Solignac ble] degraderet fra oberst til menig soldat
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 185 1905)
  • [Jago] drikker Cassio full, og får ham til å slåss på vakten så han blir degradert
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 79 1939)
  • [fotballspilleren ble] degradert til visekaptein
     (Adresseavisen 28.11.2013/3/5)
2 
overført
 senke i rang, anseelse
SITATER
  • snusen degradertes
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 98 1934)
     | gikk av moten
  • [han] søkte selskap med andre mere eller mindre degraderte «venner»
     (Rudolf Muus Nemesis 45 1919)
  • kvinner vil bestandig smile degraderende [av mennenes virkelighetsflukt], og spørre hvor potetene skal komme fra
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 65 1972)
  • Petersen, takket være sin lettvinte argumentasjon, må degraderes til kvinne, altså et individ på samme laverestående nivå som Gina Krog eller Ragna Nielsen
     (Ketil Bjørnstad Jæger 383 2001)
3 
redusere trinnvis
SITATER
  • håret skal være kort og klippet i etapper nedover, degradering som det kalles på fransk
     (Aftenposten 1978/184/6/5)
  • et militært angrep på Syria vil degradere det syriske militæret og føre til ubalanse i konflikten
     (NTBtekst 08.09.2013)