graduere
verb
MODERAT BOKMÅLgraduerte, graduert, graduering 
preteritum
graduerte
perfektum partisipp
graduert
verbalsubstantiv
graduering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gradue:´rə]
ETYMOLOGI
jf. middelalderlatin graduare, til latin gradus, se grad; i denne betydningen etter engelsk graduate, til middelalderlatin graduatus, perfektum partisipp av graduare
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
inndele i nivåer eller grader
; gradere
SITAT
-
hendes nerver har været et studium. Jeg har, saa at sige gradueret dem hver morgen efter virkningen
2
mest om amerikanske forhold
oppnå avsluttende akademisk eksamen, grad
SITAT
-
tusener på tusener av dem som graduerer fra universitetene(VG 1957/176/3/7)