graduale
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gradualet, gradualer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gradualet
ubestemt form flertall
gradualer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gradua:`lə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin (canticum)
graduale, grunnbetydning 'trinnvis (sang)'; nøytrum til adjektivet gradualis, avledet
av gradus 'trinn'; jf. grad;
betegnelsen har trolig sammenheng med at salmen tidligere ble sunget
på trinnene mellom ambo og alteret,
og skriver seg teologisk fra beskrivelsen av israelsfolkets gudstjeneste
i Nehemja 8,4, og senere til «ydmykhetens
syv trinn» som Benedikt av Nursia (ca. 480–547) redegjør for
i sin klosterregel
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
davidssalme som blir sunget (responsorialt) eller lest, og som utgjør del av messen (mellom
opplesning av epistel og evangelium)
1.1
liturgisk håndbok med alle messens sangledd
| jf. antifonale
SITAT
-
hele den romerske kirkes fullt utviklede liturgiske apparat, messebøker og breviarer, antifonarier og gradualer