elativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elativen, elativer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elativen
ubestemt form flertall
elativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´lativ]
ETYMOLOGI
fra latin (gradus) elativus, perfektum partisipp av efferre 'utheve, fremheve', av e-, se ex, og ferre 'bære'
BETYDNING OG BRUK
2
grammatikk
kasus (i finsk-ugriske språk) for frastedsbevegelse