Det Norske Akademis Ordbok

gradasjon

gradasjon 
substantiv
BØYNINGen; gradasjonen, gradasjoner
UTTALE[gradaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk gradation, tysk Gradation, fransk gradation, fra latin gradatio (genitiv gradationis) 'trinnvis stigning', avledet av gradus 'trinn'; jf. grad
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gradere(s)
; det å inndele i grad(er)
1.1 
skala inndelt i grader
; gradinndeling
2 
det å rangere ut fra en bestemt variabel eller egenskap
SITAT
  • der er ingen gradation imellem dem i vet eller kundskaber
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 374)
3 
musikk
 endring, især økning i styrke
 | jf. crescendo
4 
retorikk
 endring, især økning i uttrykksintensitet
 | jf. klimaks og antiklimaks