Det Norske Akademis Ordbok

grad

Likt stavede oppslagsord
grad 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; graden, grader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
graden
ubestemt form flertall
grader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk grad, tysk Grat 'bergkam, fjellkam; (skarp) kant, egg'; se også ryggrad
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
 kant som ofte danner seg under fremstilling av et arbeidsstykke (f.eks. ved støping eller smergling)
EKSEMPEL
  • fjerne, ta graden med fil
snekkerfag
 skrått innskåret kant (i enden av et treemne, beregnet på å gripe inn i et annet emne ved innfelling)
 | jf. fals
bygningsfag
 skjæringslinje mellom valmene på valmtak
 | jf. kil og møne