Det Norske Akademis Ordbok

"forstille seg"

12 treff

  • forstillelsesferdighet

    substantiv ferdighet, dyktighet i det å forstille seg ...
  • forstillelseskunst

    substantiv kunst, ferdighet i det å forstille seg ...
  • forstillelsesevne

    substantiv evne, dyktighet til å forstille seg ...
  • sosialiseringsprosess

    substantiv prosess som man (især et barn) sosialiseres ved ...
  • forstille

    verb vise andre meninger, følelser e.l. enn dem man virkelig har, falsk ...
  • hykle

    verb vise andre meninger, følelser e.l. enn dem man virkelig har, vise (en bestemt følelse, egenskap e.l.) som man ikke har jf. fremhykle ...
  • skuespill

    substantiv drama, opptrinn eller begivenhet som utspiller seg på en måte som minner om skuespill utførelse av teater-, filmrolle e.l.forstillelse ...
  • komedie

    substantiv skuespill, film med komisk handling, til forskjell fra tragedie, opptrinn, foreteelse som minner om slikt skuespill, teater ...
  • skap

    substantiv oppbevaringsmøbel eller -avlukke med lokk, dør (og én eller flere hyller, knagger), jf. framskap, hjørneskap, roskap og matskap, klesskap, bokskap, penges...
  • skape

    verb forme, jf. velskapt, gjøre seg til, gjøre seg frembringe av intet, som er blitt til, utruste (for), bestemme, esle (til en oppgave, skjebne e.l.) gjøre til virke...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt