Det Norske Akademis Ordbok

skuespill

skuespill 
substantiv
UTTALE[sku:`əspil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Schauspiel, grunnbetydning 'spill til forlystelse for en tilskuerskare'
BETYDNING OG BRUK
1 
drama
; teaterstykke
EKSEMPLER
  • se et skuespill
  • oppføre et skuespill
SITATER
  • i mars kommer skuespillet opp, og jeg stikker hjem til premieren
     (Johan Bojer Svenn 313 1946)
  • hun spilte skuespill på National
     (Jon Michelet Hvit som snø 60 1980)
  • jeg blir bedt om å … skrive skuespill og spillefilmmanus
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
spille skuespill
overført
 forstille seg
; agere på en måte som ikke er sann eller genuin
 | jf. denne betydningen
  • [ambulansearbeiderne] insinuerte at [NN] bare spilte skuespill, at han ikke var syk
     (dagbladet.no 25.11.2008)
  • hele ekteskapet deres har vært mindre lykkelig enn barna har fått med seg, og nå vil de ikke spille skuespill lenger
     (Marte Spurkland Pappas runer 15 2019)
1.1 
overført
 opptrinn eller begivenhet som utspiller seg på en måte som minner om skuespill
SITATER
  • vi [apostlene] er som dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker
     (1 Kor 4,9)
  • lidt efter lidt betragtede han [henrettelsene] som et interessant og underholdende skuespil
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 281 1900)
  • hun satt som bergtatt og betraktet skuespillet; biene – intensiteten – og de forsvarsløse blomstene
     (Knut Faldbakken Maude danser 23 1971)
2 
utførelse av teater-, filmrolle e.l.
; spill
SITAT
  • hennes overbevisende skuespill
     (Film & Kino 1997/nr. 3/32)
2.1 
overført
 forstillelse
; spill
SITATER
  • Sundin … og Døscher var gamle nazikompiser. All ugreia mellom dem var bare skuespill
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 179 1985)
  • trolig dreier det seg om en blanding av fyllefleip, skuespill og nerver fra hennes side
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)