skuespill
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:`əspil]
ETYMOLOGI
etter tysk Schauspiel, grunnbetydning 'spill til forlystelse for en tilskuerskare'
BETYDNING OG BRUK
1
; teaterstykke
EKSEMPLER
-
se et skuespill
-
oppføre et skuespill
SITATER
-
i mars kommer skuespillet opp, og jeg stikker hjem til premieren
-
hun spilte skuespill på National
-
jeg blir bedt om å … skrive skuespill og spillefilmmanus(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
spille skuespill
overført
forstille seg
; agere på en måte som ikke er sann eller genuin
| jf. denne betydningen
-
[ambulansearbeiderne] insinuerte at [NN] bare spilte skuespill, at han ikke var syk(dagbladet.no 25.11.2008)
-
hele ekteskapet deres har vært mindre lykkelig enn barna har fått med seg, og nå vil de ikke spille skuespill lenger(Marte Spurkland Pappas runer 15 2019)
1.1
overført
opptrinn eller begivenhet som utspiller seg på en måte
som minner om skuespill
SITATER
-
vi [apostlene] er som dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker(1 Kor 4,9)
-
lidt efter lidt betragtede han [henrettelsene] som et interessant og underholdende skuespil
-
hun satt som bergtatt og betraktet skuespillet; biene – intensiteten – og de forsvarsløse blomstene
2
utførelse av teater-, filmrolle e.l.
; spill
SITAT
-
hennes overbevisende skuespill(Film & Kino 1997/nr. 3/32)
2.1
overført
forstillelse
; spill
SITATER
-
Sundin … og Døscher var gamle nazikompiser. All ugreia mellom dem var bare skuespill
-
trolig dreier det seg om en blanding av fyllefleip, skuespill og nerver fra hennes side(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)