Det Norske Akademis Ordbok

"første person"

12 treff

  • jegform

    substantiv fortelleform hvor fortellingen skjer i direkte tale i første person entall jf. jegforteller ...
  • pronominal

    adjektiv som hører til, er egen for pronomener ...
  • adverbial

    adjektiv som fungerer som et adverb eller adverbial ...
  • nocebo

    substantiv ufarlig stoff eller legemiddel som ikke virker, eventuelt fremkaller skadelig bivirkning hos en person pga. personens manglende forventning eller mistro til stoffet til forskjell fra ...
  • indikator

    substantiv kjemisk forbindelse som viser tilstedeværelsen av andre forbindelser eller grunnstoffer, særlig forbindelse som har forskjellig farge i syre og base, jf. syre-base-indika...
  • autor

    substantiv opphavsperson, opphavsperson til verk i bildende kunst, opphavsperson til systematisk (latinsk) navn i biologisk systematikk forfatter, forteller ...
  • jeg

    substantiv (ens egen) personlighet, bevissthetens enhet under alle forandringer av dens innhold, forteller i første person i en litterær tekst jf. jegform ...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • person

    substantiv (fiktiv) figur, skikkelse (i drama eller annet dikterisk verk), jf. hovedperson, biperson, et menneskes ytre fremtoning, menneske, personlighet jf. privatperson, øvrighetsper...
  • snill

    adjektiv kløktig, uten vanskeligheter jf. rådsnill, målsnill, medgjørlig og føyelig (av natur), skikkelig, vennlig, godhjertet jf. dumsnill, mild, til forskje...
  • vi

    pronomen (personlig) nå skal vi seman, jeg, jf. pluralis majestatis, du ...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt