indikator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; indikatoren, indikatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
indikatoren
ubestemt form flertall
indikatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indika:´tor], flertall også [indikato:´rər]
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
kjemisk forbindelse som viser tilstedeværelsen av andre
forbindelser eller grunnstoffer, særlig forbindelse som har forskjellig
farge i syre og base
| jf. syre-base-indikator
2
især teknikk
instrument, apparat som måler og viser en viss tilstand
eller utvikling
3
litterært
kjennetegn
EKSEMPEL
-
en svak inflasjon er en god indikator på høykonjunktur
SITATER
-
[lånenes] nuværende nødlidende stilling er den klareste indikator på krisetilstanden rundt om på landsbygden(Morgenbladet 1932/604/4/1)
-
bilen [er] blit en indikator for sin eiers sociale position(Samtiden 1927/490 Georg Brochmann)
-
selve utsagnsakten er markert gjennom bruk av første person («jeg») og andre indikatorer, pronominale («denne») eller adverbiale («nå»)