ubesindig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubesi´ndi], [u:`besindi]
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært, om person eller især
om handling, opptreden
ikke (eller lite) besindig
; overilt
; tankeløs
SITATER
-
har du ikke der handlet ubesindigt?
-
ubesindige ytringer
-
ubesindigere foretag kunde den gamle hærre ikke tænke sig
-
[et] ubesindig løfte
-
borgerrådet i Ostende var ikke ubesindig
-
det ville vært ubesindig [å snakke åpent]
2
sjelden, om stund, øyeblikk
SITAT
-
i et ubesindigt øieblik