Det Norske Akademis Ordbok

verdighet

verdighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; verdigheten, verdigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verdigheten
ubestemt form flertall
verdigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av verdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å være verdig, fortjent til noe
1.1 
det å være verdig, fornem, opphøyet og derfor ha rett til, krav på å bli (høy)aktet, respektert
1.2 
(det) verd man tillegger seg selv, sin personlighet (og krever respektert av andre)
2 
også spøkefullt, om plass i familie, krets e.l.
 (høy)aktet, ansett stilling, embete, posisjon (i samfunn, institusjon, krets)
2.1 
litterært
 åndelig, moralsk rang
2.2 
sjelden
 person i høyere embetsstilling eller rangsstilling
3 
verdig, behersket, rolig oppførsel, holdning eller væremåte
; anstand
4 
kjemi, foreldet
 valens
1 
det å være verdig, fortjent til noe
UTTRYKK
trang og verdighet
nød og det å fortjene (økonomisk bistand)
 | jf. trang
  • ansøkning med attest om trang og verdighet
     (Dagbladet 1936/78/9/6)
1.1 
det å være verdig, fornem, opphøyet og derfor ha rett til, krav på å bli (høy)aktet, respektert
EKSEMPEL
  • ha respekt for rettens verdighet
SITAT
1.2 
(det) verd man tillegger seg selv, sin personlighet (og krever respektert av andre)
 | jf. selvaktelse, selvrespekt
SITATER
  • ens værdighet kræver at man protesterer mot at bli holdt for nar
     (Minda Ramm Valgaar 143 1909)
  • verdig var han. Sprekkeferdig av latterlig verdighet
     (Axel Jensen Ikaros 150 1957)
UTTRYKK
under noens verdighet
ironisk eller nedlatende
 ikke i pakt med det som noens (virkelige eller innbilte) verd krever
  • det var under hans verdighet å hjelpe til i arbeidet
  • regne noe under sin verdighet
  • han fant det under sin værdighed at svare
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 240)
  • kanske sætter du det under din værdighed at sammenligne dig med mig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 149)
  • [man] fant det under teatrets verdighet å «stige ned» til en så lettlivet genre
     (Nationen 1938/109/3/2)
  • det måtte da være langt under hennes verdighet å svare på om hun virkelig hadde lest Flaubert?
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • det slår meg nå at jeg aldri har sett Fred løpe, som om det var under hans verdighet
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 371 2001)
holde på, være engstelig for verdigheten
 | holde på, være engstelig for sin verdighet
legge (overdrevent, pedantisk) vinn på å opptre slik at det ikke svekker den respekt og ærbødighet som man mener tilkommer en
; holde nøye på at man blir vist tilbørlig respekt og ærbødighet
  • jeg vet at rot aldri skaper orden, ropte hun og prøvde å holde på verdigheten
     (Peter Bendow Med egen inngang 81 1933)
miste/tape sin verdighet
svekke eller ødelegge den respekt og ærbødighet som kunne tilkomme en (ved å opptre for uformelt eller ettergivende)
  • [det finnes ikke] nogen annen mann i Tyskland med von Hindenburgs reisning som [Hitler] kunde underordne sig uten å tape sin verdighet
     (Aftenposten 1934/380/6/4)
skvalpe/skvulpe over av verdighet
være (i overkant) selvhøytidelig
  • verre ville det være om stortingsmennene ble så overdrevet korrekte at de selv – som en av de yngre representantene uttrykte det – skvulpet over av verdighet
     (Vårt Land 25.09.1948/5)
  • jeg liker at direktøren for Nobelinstituttet ikke skvalper over av verdighet
     (Bergensavisen 15.01.2005/14)
2 
også spøkefullt, om plass i familie, krets e.l.
 (høy)aktet, ansett stilling, embete, posisjon (i samfunn, institusjon, krets)
 | jf. keiserverdighet, kongeverdighet, presteverdighet, doktorverdighet
SITATER
  • værdigheder og embeder
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 133 1872)
  • hver mand skal tage dens værdighed, som han lægger ned
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 133 1872)
  • liden hæder har jeg af, at jeg er kongedatter og en konges helsøster, om jeg skal gaa hen og gifte mig med en mand, der ingen fyrstelig værdighed har
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 129 1899)
  • [han var] særdeles begeistret baade over sit nye hus og sin nye værdighed [som kommandant]
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 352 1903)
  • [Francis Bacon] steg … raskt fra verdighet til verdighet, fra titel til titel
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 213 1939)
  • spøkefullt
     
    pikene i femte [klasse] stod adstadige i grupper med sin nye verdighet
     (Aftenposten Aften 19.08.1957/1)
     | om klasseopprykk ved begynnelsen av nytt skoleår
UTTRYKK
bringe/heve til ære og verdighet
til heder og anseelse
 | jf. ære
  • jeg hæver det ekdalske navn til ære og værdighed igen
     (Henrik Ibsen Vildanden 123 1884)
  • Haakon jarl var en ivrig asadyrker, der forsøgte at bringe den gamle tro til ære og værdighed paany
     (Henrik Jæger Illustreret norsk literaturhistorie I 10 1896)
komme til heder og verdighet
se heder
2.1 
litterært
 åndelig, moralsk rang
SITAT
2.2 
sjelden
 person i høyere embetsstilling eller rangsstilling
 | jf. høyhet
SITAT
3 
verdig, behersket, rolig oppførsel, holdning eller væremåte
; anstand
 | jf. presteverdighet
SITATER
  • [han] reiser sig i raadet med værdighed i lader og ro i talen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 82)
  • han bar [uniformen] med militær værdighed
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 115 1870)
  • han hadde værdighet som en prost
     (Peter Egge Inde i Fjordene 94 1920)
  • et nederlag bør vi bære med verdighet
     (Tidens Tegn 1933/159/7/2)
  • det var kommet en slags rolig verdighet over henne
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 292 1954)
4 
kjemi, foreldet
 valens