valens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; valensen, valenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
valensen
ubestemt form flertall
valenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vale´ns]
ETYMOLOGI
fra latin valentia 'kraft, dyktighet, evne', avledet
av valere 'ha styrke, kraft'; jf. tysk Valenz, fransk valence
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk, sjelden
energi
; aktiv kraft
2
kjemi
antall kjemiske bindinger som hvert av et grunnstoffs
atomer kan danne med andre atomer
| jf. oksidasjonstall
4
grammatikk
(tall som uttrykker) ords egenskaper mht. å knytte seg
til andre ord, ledd, især et verbs evne til å knytte seg til nominale ledd