Det Norske Akademis Ordbok

oppvekke

oppvekke 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av opp og vekke; se også oppvekkelse og oppvakt
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 gjøre våken
; vekke opp
SITAT
2 
især religion, bibelspråk
 kalle til live igjen
; vekke opp
EKSEMPEL
  • oppvekke fra de døde
SITATER
  • overført
     
    jeg kan opvække hans selvfølelse fra de døde
     (Henrik Ibsen Vildanden 123 1884)
  • på denne dag vil domsbasunen oppvekke de døde, og skapningen vil bli stilt for Guds trone
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 19 1951)
  • noen tror han er en ny frelser, som øver seg på å oppvekke døde
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 317 1989)
3 
litterært, overført
 gjøre oppmerksom
; vekke
SITAT
  • han måtte oppvekke dem alle og skremme dem bort fra den tro at han bare fór med visvas
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 171 1986)
4 
litterært, overført
 fremkalle følelse, sinnsstemning e.l.
; vekke
SITATER
  • deres hjælpeløshed opvakte hans dybeste medlidenhed
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 284 1900)
  • opvække misundelsens sæd
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/4 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»