Det Norske Akademis Ordbok

"være berettiget"

12 treff

  • rettbåren

    adjektiv være berettiget (til en bestemt verdighet og/eller rettighet) i kraft av sin fødsel ...
  • anholdelsesordre

    substantiv arrestordre jf. anholdelse ...
  • berettigelse

    substantiv det å være berettiget, hjemlet ...
  • enfin

    adverb alt tatt i betraktning ...
  • lagverge

    substantiv person som på begjæring fra enke eller separert, fraskilt kvinne eller myndig og ugift kvinne oppnevnes som veileder i formuessaker ...
  • skjerpe

    verb søke etter malm, metaller i jordskorpen, jf. mute, bore etter olje ...
  • tilbøyelig

    adjektiv være tilbøyelig til ...
  • burde

    verb sømme seg, (etter det som er rett, riktig, rimelig, tilrådelig, ønskelig) måtte, (etter lovens, rettens påbud) skulle ...
  • brev

    substantiv skriftlig dokument som hjemler, bekrefter, erklærer noe, jf. diplom, lukket skriftlig meddelelse av privat eller offisiell karakter sendt med postvesenet eller med bud, skrift ...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt