Det Norske Akademis Ordbok

tilbøyelig

tilbøyelig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLtilbøyelig
nøytrum
tilbøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tilbøi´əli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av foreldet tilbøye med suffikset -lig; jf. tysk geneigt; se også tilbøyelighet
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være tilbøyelig til
1 
pleie, ha tendens til
  • være tilbøyelig til å drikke for mye
  • være tilbøyelig til overdrivelser, til å overdrive
  • kvinner er betydelig mer tilbøyelige til å undervurdere egen dømmekraft og mestringsevne [enn] menn
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • Brille er han joviale. Han tjukke. Han som er mest tilbøyelig til å gå på strippeklubb
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
2 
være stemt for, helle i retning av (en bestemt oppfatning e.l.)
  • Kongen skal være tilbøielig til at bevilge sin gemalinde alle de fordele, som hun paa nogen maade kan være berettiget til at vente
     (Morgenbladet 01.06.1820/1239)
  • jeg skulde være tilbøjelig til at tro det
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 246)
  • insurgenterne vare tilbøielige til at kapitulere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 251)
  • [carbonara, som] ikke er – slik Singer kunne ha vært tilbøyelig til å tro for et halvt år siden – et italiensk ord for karbonadekaker
     (Dag Solstad T. Singer 105 1999)
  • dess eldre jeg blir, dess mer tilbøyelig blir jeg til å være enig med Hamsun
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)