Det Norske Akademis Ordbok

lagverge

lagverge 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd lag; annet ledd verge
BETYDNING OG BRUK
jus, om forhold frem til 1963
 person som på begjæring fra enke eller separert, fraskilt kvinne eller myndig og ugift kvinne oppnevnes som veileder i formuessaker
SITATER
  • der findes deri den tanke nærmere udtalt, at en enke skal være berettiget til at bruge lagværge
     (Morgenbladet 09.01.1863/2)
  • [de] vare satte under tiltale for at have underskrevet dokumenter som lagverge for M. Selvigs svigermoder, uden at have været antagen som saadan
     (Aftenbladet 29.01.1863/3)
  • Odelstinget har vedtat, at kvinder kan være verger, kuratorer, overformyndere og lagverger. Efter fars død vil herefter mor være barnets verge
     (Moss Avis 22.05.1911/1)